Bokmålsordboka
fyrstikk, fyrstikke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fyrstikk | fyrstikken | fyrstikker | fyrstikkene |
| en fyrstikke | ||||
| hunkjønn | ei/en fyrstikk | fyrstikka | ||
| ei/en fyrstikke | ||||
Opphav
jamfør stikke (1Betydning og bruk
stikke (1, 1) med tennsats som antennes ved gnidning
Eksempel
- rive av en fyrstikk;
- en utbrent fyrstikk;
- store trær knakk som fyrstikker